Sativex koster gjennomsnittlig rundt 5 000,- i måneden. Marinol (tablett med syntisert THC) koster 11 000,- for 60 kapsler. Det er fortsatt usikkert hva Bedrocan, Charlottes Web og andre cannabismedisiner vil koste i Norge, men de vil høyst sannsynlig bli rimeligere enn de førstnevnte. Per juni 2017 er det likevel bare Sativex som er godkjent og markedsført som legemiddel i Norge og selv om man nå også kan søke importlisens for Bedrocan sine produkter,innehar ikke disse de samme godkjenningene.
Blåreseptforskriften
Forhåndsgodkjent refusjon etter § 2
Utvalgte legemidler har forhåndsgodkjent refusjon etter § 2 i blåreseptforskriften. Det innebærer at pasienten får dekket kostnader til medikamentet idet legen skriver ut resepten. Per 20.06.17 har ingen cannabismedikamenter forhåndsgodkjent refusjon. Dette gjelder også for bruk av Sativex innenfor indikasjonen “spasmer hos MS-pasienter”. Men brukt mot spasmer ved MS, vil pasienten høyst sannsynlig få dekket kostnader etter § 3a i blåreseptforskriften, som innebærer at lege må sende en individuell og begrunnet søknad til HELFO (se under). En fullstendig og oppdatert søkbar dataliste finnes på legemiddelsok.no. Her kan man til enhver tid søke opp hvilke legemidler en pasient helt sikkert vil få dekket kostnadene til mot hvilke indikasjoner/diagnoser. Oppdaterte refusjonsopplysninger finnes også i preparatomtalen av det enkelte legemiddel i Felleskatalogens nettutgave.
Individuell søknad for legemidler på blå resept (§ 3a og § 3b)
Når legemidlet ikke har forhåndsgodkjent refusjon (§ 2), men brukes mot sykdom som er refusjonsberettiget, gjelder § 3a. Det kan søkes individuelt om refusjon av kostnader etter § 3a til den enkelte pasient. Dette gjelder medikamenter som brukes både utenfor og innenfor indikasjon (for cannabismedisin er Sativex den eneste varianten som har en indikasjon og indikasjonen for bruk av Sativex er spasmer ved MS). Det må foreligge særlig grunn for å behandle med andre legemidler enn de som er forhåndsgodkjente for refusjon. Særlige grunner er blant annet manglende effekt eller uakseptable bivirkninger av forhåndsgodkjente preparater, og også uegnet styrke og formulering av forhåndsgodkjente preparater. Legemidlet må være markedsført i Norge eller EØS, eller være apotekfremstilt med markedsført virkestoff eller som apotekfremstilt NAF-preparat i Felleskatalogen for at man skal kunne bruke denne paragrafen. Per 10.09.17 vil dette gjelde Sativex, Nabilone og Dronabinol. Søknaden kan sendes av behandlende lege, men behandlingen skal være instituert av spesialist i sykdommens fagfelt eller tilsvarende sykehusavdeling. For andre preparater enn nevnt må søknaden komme fra spesialisten selv. Det kan likevel være unntak fra kravet om instituering av spesialist og andre bestemmelser tilknyttet enkelte preparat eller virkestoff, disse finnes i Vedlegg 1 til § 5–14. Det stilles strengere krav til søknaden når det søkes om refusjon av vanedannende legemidler ved kroniske, sterke smerter, ved psykiske lidelser og ved spasmer. Se NAVs utfyllende rundskriv.
For å bruke bestemmelsene i § 3a, krever HELFO i utgangspunktet at det finnes to randomiserte, dobbeltblinde studier som viser at et spesifikt cannabismedikament har signifikant effekt på den eksakte tilstanden det søkes for. Det er også krav om størrelse og lengde på disse studiene. Det er ikke nok at pasienten har god effekt av cannabismedisinen. Om man i stedet for en spesifikk underdiagnose bruker samlediagnoser som eksempelvis “kroniske smerter” øker kravene til lengde og størrelse på studiene.
Eksempel: En person med nervesmerter knyttet til diabetes får så god effekt av Sativex at vedkommende er i stand til å komme tilbake i jobb. Vedkommende får allikevel ikke dekket kostnader fra HELFO pga at det ikke finnes to randomiserte studier som viser at Sativex har effekt på nervesmerter ved diabetes. At det finnes studier som viser at Sativex har effekt på generelle nervesmerter er ikke nok. Det er også uten betydning at det finnes studier som viser at andre cannabismedisiner med de samme virkestoffene har effekt på nervesmerter ved diabetes.
Per 20.06.17 er det bare Sativex som er markedsført i Norge etter de reglene som her gjelder. Det er kjent at MS-pasienter og noen få terminale kreftpasienter har fått dekket kostnader for Sativex etter disse reglene.
Behandling av kroniske sykdommer som ikke er omfattet av refusjonskodene i § 2, eller dekkes etter bestemmelsene i § 3a
Det kan unntaksvis ytes stønad til den enkelte pasient etter § 3b til kostbare medikamenter som brukes til behandling av kroniske sykdommer som ikke er nevnt i § 2, eller passer inn under kravene i § 3a. Dette vil eksempelvis gjelde medikamenter som enda ikke har god nok dokumentasjon til å passe inn under bestemmelsene over. Dette er presisert til:
- sjeldne sykdommer (begrenset til maksimalt 500 personer i Norge)
- sykdommer der alvorlighetsgraden gjør dem sjeldne
- kostbare medikament
Behandlingen skal da være instituert av spesialist i sykdommens medisinsk fagfelt eller tilsvarende sykehusavdeling. Det stilles mindre krav til dokumentasjon for behandling av diagnoser som kommer inn under definisjonen sjeldne sykdommer.
Yrkesskade
Har man en yrkesskade og behøver Sativex som følge av denne skaden finnes det andre regler for yrkesskade. Ut fra det vi erfarer vil de fleste som bruker Sativex mot spasmer/muskelkramper og har yrkesskade få dekket kostnader via yrkesskadeordningen.
Dekning av legemidler gjennom bidragsordningen
Det kan søkes om utgiftsdekning til legemidler som skrives ut på hvit resept etter bidragsordningen, som er hjemlet i folketrygdloven § 5-22. Bidrag ytes til markedsførte og reseptpliktige preparater i Norge som ikke dekkes etter blåreseptordningen. Brukeren betaler full pris for legemidlet på apoteket for deretter å søke HELFO om refusjon på grunnlag av spesifisert kvittering. Er vilkårene for bidragsdekning oppfylt, ytes det bidrag for 90 prosent av kostnaden som overstiger et bestemt beløp per kalenderår. For 2017 er dette beløpet 1825 kroner.
Det er imidlertid gjort en rekke unntak i denne ordningen som fremgår av rundskriv til § 5-22 under overskriften «Legemidler mv». Det ytes ikke bidrag til vanedannende legemidler (A og B preparater), hvilket betyr at cannabismedisiner per i dag ikke blir dekket under denne ordningen.
Oppsummering
Selv om det per i dag er svært vanskelig å få dekket utgifter til cannabismedisin, anbefaler vi likevel å sende søknad til HELFO. Søknaden bør sendes av en spesialist. Etter at søknaden er sendt inn bør pasienten fortløpende sende inn kvitteringer i saksbehandlingstiden. Får man fremtidig vedtak om dekning av kostnader vil man da få refundert alle utlegg tilbake i tid. Vi anbefaler også å sende klage dersom man får avslag i første omgang.
I Legemiddelmeldingen som kom i mai 2015, omhandler kapittel 5 «Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler». Innledningsvis i kapittelet står det følgende;
«Målet om likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, jf. kapittel 2.3 kan deles i to. For det første må legemidlene faktisk være tilgjengelig på det norske markedet, og kunne distribueres til pasienter i hele landet.. … For det andre må det foreligge en finansieringsordning som sikrer at pasienter får likeverdig tilgang til effektive legemidler uavhengig av betalingsevne» 1
HELFO gjør selv oppmerksom på at dette regelverket er i stadig endring og henviser til følgende linker til informasjonen de har på helsenorge.no og helfo.no.
- Til privatpersoner: https://helsenorge.no/legemidler/blaresept
- Rundskrivet med retningslinjer for saksbehandlingen: https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/5-14-legemidler-n%C3%A6ringsmidler-og-medisinsk-forbruksmateriell
- Til leger: https://helfo.no/helseaktor/lege/regelverk-for-lege/pa-vegne-av-pasienten/lege-pa-vegne-av-pasient-individuell-stonad#søknadsheimel-i-blåreseptforskrifta-
Helse- og omsorgsdepartementet sendte også ut en høring i april 2017 med forslag til endringer i refusjonsreglementet 2.